 |
|
 |
Over 40 ras i Sel fra 1739 til 2006
RASENE: Også i 1739 gikk det ras ved Einangen sør for Otta, siden har det vært over 40 registrerte ras i Sel. Rasene den siste tiden ved Otta inngår i en over 250 års ras- og skredhistorie i kommunen, viser en fullstendig rasoversikt her på selhistorie.no. Av ca 250 små og store ras i Oppland, har over 40 gått bare i Sel kommune. (29.06.2008)
Sel Historielag sikrer historien til 200 setrer
SETRER: Sel Historielag har nå gitt ut boka ”Setrer og seterliv i Sel”. Dermed har historielaget sikret historien til over 200 setrer på tilsammen 30 seterstuler i kommunen. Ettersom heidølene nylig har laget en tilsvarende bok om 170 setrer, er seterlivet i Sel nå svært godt dokumentert. (27.09.2007)
Les mer om seterlivet:
| Seterlivet |
Stor interesse da Sel Historielag lanserte seterboka
SETERLIV: Det var folksomt rundt de mange bordene på Selsro bo- og aktivitetssenter på Otta da Sel Historielag med formann Ola Tamburstuen i spissen onsdag kveld, 26. september, lanserte sin nye bok. Denne gang var det en ren temabok hvor emnet og tittel var "Setrer og seterliv i Sel". Boka har samme design som de tidligere bøkene historielaget har gitt ut, og den føyer seg således fint inn som den femte i rekken. Boka er rikt illustrert med en rekke bilder og kartskisser, og sammen med artiklene har både bidragsyterne og Sel Historielag tatt vare på en viktig del av Sels kulturhistorie. (27.09.2007)
Drama fra oksedriften i 1920-årene
SOMMERBEITE: Solhjemsoksen tok ledelsen i flokken, da to hundre okser skulle føres inn til Musvolldalen i Rondane. Der skulle de være sommeren gjennom under oppsyn av en gjeter. Kyr fra Mysuseter trakk innover mot oksene, og Anton Rusten fikk i oppdrag å få dem hjem igjen. Bevæpnet med en bjørkestav på to meter vant han kampen mot oksen, som på veien hjem diltet etter Anton – til slakteriet. (13.09.2007)
|
Send din lokalhistoriske artikkel til lokalhistorikk.no til vurdering for publisering Tips oss om et lokalhistorisk nettsted som bør få en lenke fra lokalhistorikk.no |
Rondane nasjonalpark:
Debatten om opprettinga av den første
nasjonalparken i landet
NASJONALPARK: Det går knapt ein dag utan at nasjonalparkane og bruken av dei er omtala i lokalavisene. Sentrale spørsmål er kven som skal styre dei og korleis dei skal brukast. Denne artikkelen fortel om diskusjonen i samband med opprettinga av den første nasjonalparken vår – Rondane. (07.09.2007)
Herman Wildenvey:
100 år siden han skrev sin kjente diktsamling på Otta
LYRIKK: Det var i 1907 at Herman Wildenvey slo gjennom som lyriker. Det skjedde med diktsamlingen Nyinger. Og det var på Otta, nærmere bestemt Bjørkheim Hotell at diktsamlingen ble til, denne sommeren for 100 år siden. Jubileet ble markert 30. juni under Kristindagene, og stedet var naturlig nok Nordlandia Otta Hotell – det tidligere Bjørkheim Hotell. (07.09.2007)
Marcello Haugen:
Fikk bekreftet sine evner på Otta
SYNSK: I 1900 ble daværende lokomotivpusser Marcello Haugen forflyttet til Otta, der han fikk bekreftet at han hadde «magnetiske» hender og hypnotisk makt over mennesker. Mirakelmannen bodde på Otta i sju år, som han senere kalte de lykkeligste i sitt liv. Her opptrådte han som buktaler, sjarmerte unge damer, stoppet toget med sine merkelige evner og reddet gamle «Brævangjin» ut av vogna bak en løpsk hest. Som takk fikk han ”toppen der sola skin støtt». Der bygde han den myteomspunne hytta Sameti – «jeg tørster», Jesus ord på korset. (07.09.2007)
Ny bok om 170 setrer i Heidal i Gudbrandsdalen
HEIDAL: I samarbeid med lokale krefter i Heidal i Gudbrandsdalen har forfatter Arvid Møller og Thorsrud AS, lokalhistorisk forlag på Lillehammer gitt ut boka ”Ysta ost og kjinna smør”. Det var Steinar Løsnesløkken og Pål Prestgard fra Heidal som fikk ideen om å samle inn stoff og registrere opplysninger om setrene i bygda. (05.09.2007)
Villa Westend ble bygd i dragestil på Otta i Gudbrandsdalen
|
DRAGESTIL: Villaen, som var tegnet av en osloarkitekt, var bygd i årene rett etter 1905 og ble seinere påbygd. Villaen var i utprega dragestil, en svært populær stilart i norsk trehusbygging rundt 1900. Stilen var brukt parallelt med sveitserstilen og har mange likhetstrekk med denne, blant annet når det gjelder proporsjonene på huset og en del av utsmykkinga. (01.09.2007)
. |
|
lokalhistorikk.no er et nettsted for dem som: ønsker å lese lokalhistoriske artikler på ett nettsted. |
lokalhistorikk.no tar i mot artikler og annet stoff for dem som: ønsker å publisere/republisere artikkelen sin her på lokalhistorikk.no. |
Anbefalte lokalhistoriske nettsteder:
| "Lokalhistorie.no vender seg til alle med interesse for lokalhistorie, anten som fritidsaktivitet eller i profesjonell samanheng. Nettstaden er oppbygd av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), som også er eigar og redaksjonelt ansvarleg. |
Landslaget for lokalhistorie i Norge (LLH) ble stiftet i 1920 og er i dag hovedorganisasjon for 417 historielag med 82.000 enkeltmedlemmer. LLH arbeider for å ivareta medlemmenes interesser, utgir tidsskriftene Heimen og Lokalhistorisk magasin og driver ellers service overfor folk i alminnelighet. |
.
Send oss din lokalhistoriske lenke og vi aktiverer den her på lokalhistorikk.no
| lokalhistorie.no | ||
| seterhistorie.no | ||
| selhistorie.no | ||
| Dette kan bli din lenke |
Hvem er vi som står bak lokalhistorikk.no:
|
Lokalhistorie: artikler på selhistorie.no: |
..... |
Lokalhistorie:  22. september 1746 ble det stadfestet at Ulvolden ble sjøleigargard. Laurgard på Nord-Sel
For 143 år siden hadde Laurgard skysstasjon, butikk og post. ......... Ottbragden Synna brue
Ottbragden omfattet deler av området sør for Ottaelva. .................... Kongsparten Synna brue
Gården er kjent fra begynnelsen av 1600-tallet. ... Garder med plasser og bruk i Øverbygden og Solhjemslia De nedlagte plassene og brukene i Øverbygden og Solhjemslia i Bredebygden utgikk fra tre garder på østsida av elva og tre på vestsida: Breden .......Solhjem.........Vangen..... Bredebygden: Nedlagte plasser og bruk – og folket som bodde der Solhjemsbergum – en plass i solen Solhjemsbergum hadde ingen gardsveg, bare en smal bratt kjerreveg. Og vatten til hest og seg sjøl hentet brukeren fra eget ”vassverk”, der vasstrøene hans førte vatnet ned til gardstunet. Brukerne hadde mange tøffe tak på denne solrike plassen høgt over dalen. Lokalhistorie: Fra kafé og landhandel til spesialforretning I 1903 startet Jakob Wangen butikk på Otta. J. K. Wangen utviklet seg fra kafé og landhandel til spesialforretningi klær og utstyrsvarer. Laurgard på Nord-Sel Laurgard hadde i 1854 butikk, skysstasjon og post. Handelsfolk i Sel og Heidal 1909 - 1949 I 1909 ble myndigheten til å utstede næringsbrev overført til de lokale lensmennene. Fram til 1949 fikk et nittitalls personer i Sel og Heidal handelsbrev, og dermed rett til å drive kjøpmannshandel. |
Lokalhistorie: Til seters med buskapen
Det var et yrende liv og en merkedag på garden når kyrne slapp ut på jordet etter en lang vinter. Ungene var med å dirigere dem ut, og da ble det gjerne brøl, kåte sprett og sparking i bakken. Dyra gikk heime på beite til det var blitt grasvokst i fjellet, som regel var buferdsdagen omkring Sankthanstider.
Ysta ost og kinna smør
På sætrin vart de ysta ost og kinna smør. Te ystingen gjekk dæ mæ mykjy ved. Bjørka vart kjørt fram på førjulsvintern med kvisten på. Dæ vart fyra mæ kvist for å spårå på ve´n. Geita forsynte seg godt tå bjørke, og ette kårt vart de snautt med tre på stul´n. Lokalhistorie: Post på Sel i 350 år Trolig var det organisert posttjeneste gjennom Sel allerede fra 1647. Dette året fikk landet sitt organiserte postvesen, blant annet med en hovedrute mellom Christiania og Trondhjem. Blant de første postbøndene i bygda var Poffuell Rommengaard fra Nord-Sel. Han var postbonde så tidlig som i 1662. Posten tilbake på krambua 30. september 1997 stengte Sel postkontor døra for siste gang. Dagen etter ble det opprettet postfilial i samvirkelagsbutikken. Posten på Nord-Sel var dermed tilbake på butikken, akkurat som 143 år tidligere. Det har vært posttjeneste på Nord-Sel gjennom Postens mer enn 350-årige historie. Posten har også jubileum 2. november 1896 flyttet Selsværket poståpneri til Otta jernbanestasjon, og endret samtidig navnet til Otta poståpneri. Slik markerer jernbanejubileet at det også er hundre år siden det ble posthus på Otta. Tidsbilde fra Otta 1919 Postmesteren på Lillehammer oppgir folkemengen til 1200 voksne. På stedet er det flere større hoteller, sju betydelige butikker, apotek, rikstelegraf, sparebank og en rekke andre bedrifter. Posten i 1890-årene Det var postkontor i byer og tettsteder med en viss konsentrert bosetting og virksomhet. De øvrige poststedene og postekspedisjonene ble administrert fra postkontorer. På landsbygda ble tjenesten utført ved poståpnerier, brevhus og av landpostbud. Brevhusene ble klassifisert etter trafikk. Mens brevhus 1 hadde utvidet tilbud med pengetjeneste, hadde brevhus 2 bare det nødvendigste som salg av frimerker, tømmepostkasse og utlevering av vanlig post. Poststempel hørte med, men bare brevhus 1 hadde dato i stemplet. Brevhusstyrerne ble ikke lønnet av Postverket, det kom først seinere. På enkelte skips- og togruter var det postekspedisjon ombord, hvor postfolk sorterte og utvekslet post underveis. |
|
lokalhistorikk.no, seterhistorie.no, gardshistorie.no, posthistorie.no og selhistorie.no er nettsteder i regi av Kjell Arne Bakke, opprinnelig fra Otta, nå bosatt i Oslo. Artiklene på disse nettsidene tar utgangspunkt i artikler av hans far, Per Erling Bakke, og stoff fra Ulvoldenslekta fra Selsverket i Sel kommune. Nettsidene tar i mot også andre lokalhistoriske bidrag. Tilbakemeldinger og artikler til vurdering sendes redaksjonen. Ansvarlig redaktør: Kjell Arne Bakke, Sinsenveien 71, 0586 Oslo |